Sommeren kommer med raske skritt, her jeg sitter inne i et varmt klasserom og lengter etter å gå ut og gå i ett med den vakre naturen utenfor. Fuglende synger utenfor og trærne beveger seg rolig i den svale vinden. Livet er perfekt! Solen steker bleike kropper og får den til å vise sin egen glødende skjønnhet. Jeg gleder, gleder, gleder meg til sommeren og til sommerferien. I sommerens hete varme, virker livet behagelig og lykkelig, slik at ingen negative og mørke tanker kan nå inn. Jeg har badet i havet, solt kroppen min brun, spist de første jordbærene med fløte, spist den første sommer isen sammen med venner og lengtet, lengtet etter ferien. Men tanker på tiden som har fart forbi, ett år har gått og jeg ser tilbake på meg selv og ser at jeg har forandret meg. Tiden på St.Hallvard har forandret meg, nye venner og lærere har forandret min måte å tenke på. Men min egen identitet har jeg fortsatt og min egen spesielle personlighet ligger nærmest hjertet.
Jeg husker godt den første skoledagen, med sommerfugler i magen, spent etter å se alle de nye folkene. Spent etter hvilken klasse jeg kommer til å komme i og hvem jeg kommer til å komme sammen med. Og nå har ett år gått, jeg har forandret meg. Ikke bare physisk men også fysisk. Jeg har blitt sterkere og er ikke lett å knekke, jeg har blitt mer selvstendig og tør å si ifra.
Som sagt tidligere så gleder jeg meg noe helt synsyk til ferien til å dra sammen med håndball laget til Sverige, dra til Hellas med mamma og på konserter sammen med besteveninnen min.
Og tenk at til neste år er det andre året på St.Hallvard, lurer på hvordan alt kommer til å bli, om folk har forandret seg og om hvordan klassene blir til neste år.
Peace Out<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar